Spørsmål:
Hva er omfanget av ting du kan se med gravitasjonslinser?
Mitch Harris
2015-11-28 00:28:25 UTC
view on stackexchange narkive permalink

Jeg prøver å forstå eksemplene på tyngdekraftslinsing (ved å bruke den generelle relativitetsegenskapen til store masser for å bøye lys som en linse).

De fleste eksemplene jeg ser er av en galakse (antagelig en stor masse) mellom oss og en stjerne (eller er i det minste vage nok til ikke å spesifisere.

Likevel er min intuitive forståelse av himmelen er at alle stjernene vi ser er relativt nærme, alt i Melkeveis-galaksen (og mange av stjernene i vår galakse gir en generell glød), og at andre galakser er langt nok unna til at det er vanskelig å se for seg individuelle stjerner. De eneste enkeltobjektene som er store nok som kan sammenlignes med en galakse, ville være en kvasar. Er det riktig?

Så hva skjer så vanligvis med eksempler på tyngdekraften? Jeg synes det er vanskelig å tro på billedtekstene som sier at en galakse gjør det mulig å se fjernere stjerner. Jeg tror man bare kunne bruke dette konseptet på en stjerne eller galakse for å se noe mye lenger borte og like stort eller mye større. Kan man virkelig bruke en galakse som en linse for å se en stjerne? Jeg forventer ikke at en stjerne skal være bak en galakse fra oss.

Også uansett gjenstandene selv, w hatt er skalaen? Hvis linsen er av en galakse utført av en stjerne, forventer jeg at avstandsforholdet mellom stjerne og galakse vil være godt under 1: 1000 (~ bredden på Melkeveien til avstanden til Andromeda). Men hva er de sannsynlige relative avstandene for galakse til galakse eller galakse klynge til galakse eller kvasarobjektiv?

Å gjenta hva Pela har sagt. Det er to * helt forskjellige * typer gravitasjonslinser. Den ene er ganske enkelt på skalaen til universet. (Enorme klynger av galakser bøyer andre store klynger av galakser.) Den andre er rett og slett innenfor vår egen galakse - ett objekt bøyer et annet.
En svar:
pela
2015-11-28 03:11:24 UTC
view on stackexchange narkive permalink

Du har rett i at stjernene som er sett på himmelen er innenfor Melkeveien. Bare med et stort teleskop er det mulig å løse individuelle stjerner i andre galakser, og bare for de nærmeste.

Jeg vet ikke hvilke kilder du refererer til, for jeg tror kanskje du forveksler de forskjellige typer gravitasjonslinser. Jeg kan ikke forklare dem bedre enn den utmerkede anmeldelsen av astromax, men kort sagt er det tre typer:

  1. Sterk linsing , hvor er galaksehoper i forgrunnen (dvs. en gruppe $ \ sim $ 100–1000 galakser) forstørrer og sterkt forvrenger bakgrunnsgalakser,

  2. Svak linse , hvor klynger eller individuelle galakser forvrenger formene til mange bakgrunnsgalakser på prosentskalaen, som bare kan sees statistisk, og

  3. Mikrolensering , der en enkelt objekt inne i Melkeveien passerer tilfeldigvis foran et annet enkelt objekt, også inne i Melkeveien. Disse objektene er vanligvis stjerner eller planeter, og forvrenger ikke bildene av bakgrunnsobjektene, men øker bare strømmen en stund. Denne effekten har blitt brukt til å finne eksoplaneter.

Mens type 1 og 2 er mer eller mindre statiske i en menneskelig levetid, er type 3 en hendelse som bare skjer en gang i en gitt sett med stjerner (sett fra jorden).

Vekter

Sterke og svake linser skjer på veldig store vekter, fra noen få hundre millioner lysår, opp til størrelsesorden. av det observerbare universet (f.eks. Wong et al. 2014). Mens linsene i seg selv er klynger av galakser, og dermed noen til $ \ sim10 $ megaparsek på tvers, er objektene til objektet vanligvis individuelle galakser. Gravitasjonslinser er mest effektive når linsen er halvveis mellom oss og bakgrunnskilden.

Oppstår i Melkeveien, microlensing, derimot, skjer på skalaen noen kiloparsek, igjen med us-linseavstand er i samme rekkefølge som linsen-bakgrunnsobjektavstanden (se f.eks. dette Wikipedia-liste).

Utmerket, takk. Kan du kommentere den forventede skalaen, den relative avstanden til linsen og til objektet med linser? (Jeg har oppdatert spørsmålet)
@MitchHarris: Se oppdatering.


ⓘ
Denne spørsmålet ble automatisk oversatt fra engelsk.Det opprinnelige innholdet er tilgjengelig på stackexchange, som vi takker for cc by-sa 3.0-lisensen den distribueres under.
Loading...